Generaladvokatembetets virksomhetsrapport for 2022

Generaladvokatembetets virksomhetsrapport for 2022 er nå publisert. Rapporten inneholder årsrapport og virksomhetens årsregnskap. Innledningsvis i rapporten skriver Generaladvokat Reidar Bruusgaard følgende i sin beretning om 2022:

"Generaladvokatembetet har to hovedoppdrag med resultatkrav. Det første er knyttet til straffesakskjeden og det andre er knyttet til det militære disiplinærsystem. Dernest har Generaladvokatembetet et særlig oppdrag med å planlegge og forberede den militære påtalemyndighets virksomhet i krig.

Generaladvokatembetet skal både bidra til reduksjon og forebygging av kriminalitet ved effektiv og målrettet straffesaksbehandling av militære straffesaker, og bidra til at det militære disiplinærsystem holder høy standard ved å yte bistand til militære sjefer ved etterforskning av disiplinærsaker og ved tilsyn med utøvelsen av disiplinærmyndigheten i Forsvaret. Der det er tvil om en sak hører hjemme i det ene eller det andre sporet, skal sporvalget foretas av generaladvokaten eller krigsadvokatene. På denne måten bidrar Generaladvokatembetet til å sørge for at straffesaker ikke unntas fra offentlig forfølgning og at det ikke brukes straffeprosessuelle tvangsmidler uten å tilkjenne tilhørende rettigheter.

 
Som militær påtalemyndighet skal Generaladvokatembetet bidra til å verne om Forsvarets virksomhet. Forsvarets rolle i samfunnet har utviklet seg i løpet av perioden etter andre verdenskrig. I dag er forsvarsviljen stor blant de vernepliktige og det er få saker som gjelder unnlatt oppmøte til førstegangstjeneste. Forsvaret er både en del av totalforsvaret og en særpreget profesjon som utgjør statens ytterste maktmiddel. Vernet av Forsvarets virksomhet bør ha dette for øye ved håndhevelsen av brudd på den militære straffelov og opprettholdelsen av det militære disiplinærinstituttet. Forsvaret forvalter betydelige ressurser, i form av materiell og personell, på samfunnets vegne. Disse skal brukes i tråd med de regler som til enhver tid gjelder for maktanvendelse i militære operasjoner – i Norge eller i utlandet. Militære sjefer velger i stor grad selv hvordan kommandomyndigheten brukes, men Norge er folkerettslig forpliktet til å underlegge militærmakten et disiplinærsystem som kan håndheve brudd på krigføringsregler. Reaksjonsformen kan variere avhengig av rettsbruddets karakter og hva som etter omstendighetene var rimelig å forvente av soldaten eller offiseren. 

De to foregående årene var preget av koronapandemien. Arbeidsoppgavene og statistikken viser samtidig at embetet ved utgangen av 2022 var tilbake i en tilnærmet normaltilstand. 

Det siste tiåret har antall disiplinærsaker sunket, samtidig som antall uttalelser har gått opp. Denne trenden har fortsatt i 2022. Det at Forsvaret konsulterer embetet hyppigere enn tidligere, er positivt. Samtidig er embetet avhengig av et oppdatert og adekvat kunnskapsgrunnlag, og undertegnede har derfor tatt et initiativ overfor Forsvaret til å se nærmere på hvorfor antall disiplinærsaker fortsetter å synke. 

Saksfristene i disiplinærsakene er overholdt med god margin. Der hvor det foreligger mistanke om bruk av mobiltelefoner til å ta – og dele – film og bilder i strid med militære tjenesteplikter, har det i noen grad vært benyttet straffeprosessuelle tvangsmidler.

Embetet får stadig spørsmål om råd i disiplinærsaker som gjelder uønsket seksuell oppmerksomhet. Behovet for rådgivning resulterte i 2021 i en egen veileder for behandlingen av seksualrelaterte militære disiplinærsaker. Både denne og den generelle veilederen for behandlingen av militære disiplinærsaker ble oppdatert i 2022. Foranledningen var særlig medienes store fokus på varlingssaker, og den omstendighet at Forsvaret besluttet at alle seksualrelaterte varslingsaker skal forelegges krigsadvokatene eller generaladvokaten. Varslinger var et naturlig hovedtema på fjorårets militære påtalemøte. Generaladvokaten opplever jevnt over et godt samarbeid både med Forsvarssjefens internrevisjon og de militære sjefer med disiplinærmyndighet om håndteringen av slike saker. 

Antallet militære straffesaker har gått ned de siste årene, med bare 6 påtaleavgjørelser i 2022. Vår vurdering er at dette skyldes færre vernepliktige enn tidligere, og at de som kalles inn til tjeneste er særskilt utvalgte og godt motiverte. 
Generaladvokatembetet har et godt og nært samarbeid med Forsvarets militærpolitiavdeling. Sakene som etterforskes av militærpolitiet holder jevnt over høy kvalitet. Militærpolitiet er kommandomessig underlagt Forsvaret. Her skiller militære straffesaker seg fra andre straffesaker, som nettopp kjennetegnes ved at det etterforskende organet underlegges påtalemyndighetens kontroll og styring. Riksadvokaten har i brev 16.09.2021 fremhevet at rollen som påtalefaglig etterforskningsleder er avgjørende for å sikre en strafferettspleie med høy og jevn kvalitet. I en slik kontekst fremstår rollen til krigsadvokatene som prinsipielt utfordrende, og har vært en viktig begrunnelse for at generaladvokaten har støttet en lovfesting av militærpolitiets uavhengighet fra den militære kommandolinjen under etterforskning. Det arbeides med en avtale mellom Generaladvokatembetet og Forsvarets militærpolitiavdeling for å tydeliggjøre krigsadvokatenes rolle som påtalefaglige etterforskningsledere, herunder adgangen til å gi bindende pålegg og direktiver til militærpolitiets etterforskere.
 

Etter Russlands militære angrep på Ukraina 24. februar 2022, har generaladvokaten brukt mye tid på å svare ut forespørsler fra media og offentligheten. Dette er nærmere omtalt i del 4.

Generaladvokatembetet er gjennom forskrift pålagt å planlegge og forberede den militære påtalemyndighets virksomhet i krig, i samråd med Forsvaret, riksadvokaten og andre berørte myndigheter.  På forespørsel har Generaladvokatembetet i 2022 bidratt i utarbeidelsen av et rammeverk for beredskap i Den høyere påtalemyndighet, som omfatter fasene krise og krig. 

Generaladvokatembetets fysiske arkiv inneholder en unik rettslig og institusjonell hukommelse. Som et ledd i målsetningen om å bevare embetets historiske og særegne kompetanse i en uavklart fremtid, ble det i 2022 nødvendig å gjennomføre tiltak for å oppgradere arkiv- og journalsystemet. Generaladvokatembetet bruker IKT-systemer som tilhører henholdsvis politiet og Forsvaret. Embetet er ikke knyttet opp mot disse etatenes saks- og arkivsystemer, men har et eget, frittstående journalsystem som i 2022 ble oppgradert for også å kunne tas i bruk som et digitalt arkivsystem. Arbeidet var påkrevet etter mange år uten vedlikehold, og har vært kostbart. Det alt vesentlige av arbeidet med å mediekonvertere det fysiske arkivet, gjenstår.

Generaladvokaten har overfor Politidirektoratet tatt opp muligheten for at embetet kan gis tilgang til politiets saksbehandlingssystem BL. Et prøveprosjekt som vil innebære at krigsadvokatene kan benytte BL-basen til Troms politidistrikt, ligger til vurdering. 

Embetet står foran en mulig organisasjonsendring, og befinner seg i en økonomisk krevende situasjon. Det pågående arbeidet med revisjon av disiplinærloven, lov om politimyndighet i forsvaret, den påtalemessige behandlingen av militære straffesaker og den fremtidige organiseringen av Generaladvokatembetet, har i noen grad preget embetet i 2022. Dette har både en side til fremtidsutsikter for saksbehandlingssystemer og arkivløsning, kontorlokasjoner og ikke minst ivaretakelse av personellet. Dette er nærmere omtalt i del 5 i årsrapporten."
 

Virksomhetsrapporten kan leses i sin helhet her