Veiledninger og lover

Veiledninger

Lover

Militær strafferett:
Militær straffelov av 1902 (Lovdata)

Straffeprosessloven av 1981, se § 463 flg. (Lovdata)

Påtaleinstruksen av 1985 (Lovdata)


Militær disiplinærrett:

Militære disiplinærlov av 1988 (Lovdata)

Forskrift om militær disiplinærmyndighet av 1988 (Lovdata)


Militær politimyndighet:

Lov om militær politimyndighet av 1988 (Lovdata)

Forskrift om militær politimyndighet av 1993 (Lovdata)


Annen relevant lovgivning:

Forsvarsloven av 2016 (Lovdata)

Rekvisisjonsloven av 1951 (Lovdata)

Lov om internerte militære av 1916 (Lovdata)
Lov om prisereglar og prisedomstolar av 1947 (Lovdata)

Lov om forsvarsviktige oppfinnelser av 1953 (Lovdata)

Lov om inspeksjoner av styrker i Europa (Lovdata)

Lov om konvensjon om kjemiske våpen av 1994 (Lovdata)

Lov om kontroll med hemmelige tjenester av 1995 (Lovdata)

Etterretningstjenesteloven av 1998 (Lovdata)

Lov om Konvensjonen mot antipersonellminer av 1998 (Lovdata)

Lov om forbod mot samkvem med fienden av 1950 (Lovdata)

Fiendegodsloven av 1950 (Lovdata)

Lov om adgang til rekvisisjon av skip av 1952 (Lovdata)

Lov om statsbidrag til skytebaner av 1974 (Lovdata)

Helseberedskapsloven av 2000 (Lovdata)

Lov om beredskapslagring av petroleumsprodukt av 2000(Lovdata)

Sivilbeskyttelsesloven av 2010 (Lovdata)

Næringsberedskapsloven av 2011 (Lovdata)

Beredskapsloven av 1950 (Lovdata)

Lov om krigsdeltagelse i fremmed land av 1937 (Lovdata)

Lov om forbud mot frakt av våpen m.m. av 1937 (Lovdata)
Lov om Norges Krigsskaderåd av 1951 (Lovdata)
Krigsskadeerstatningsloven av 1953 (Lovdata)

Krigsskadestønadsloven av 1954 (Lovdata)

Varekrigsforsikringslova av 2003 (Lovdata)

Penalty for jihadist in Syria - Jurisdiction

Supreme Court Rules It Has Universal Jurisdiction over Foreigners' Prior Terrorist Acts Abroad

Nyttig å vite

Om verneplikt, tjenesteplikt og oppmøteplikt

og militære straffesaker

Hva er verneplikt?

  • Verneplikt er plikten til å gjøre tjeneste i Forsvaret
  • Alle norske statsborgere som er skikket til tjeneste i Forsvaret, har verneplikt fra det året de fyller 19 år til utgangen av det året de fyller 44 år, jf. forsvarsloven § 6
  • Utenlandske statsborgere som oppholder seg i Norge og har en fast tilknytning til Norge, kan bli pålagt verneplikt
  • Verneplikten gjelder ikke for kvinner som er født før 1. januar 1997

Hva er tjenesteplikt?

  • De som har verneplikt (vernepliktige), har tjenesteplikt
  • Tjenesteplikten omfatter ordinær tjeneste (blant annet førstegangstjeneste, repetisjonstjeneste og årlig heimevernstjeneste) og ekstraordinær tjeneste (blant annet beredskapstjeneste ved styrkeoppbygging), jf. forsvarsloven § 17
  • Vernepliktige kan bli pålagt inntil 19 måneders ordinær tjeneste, jf. forsvarsloven § 18
  • Den ekstraordinære tjenesten kan vare inntil 6 måneder hver gang

Hva er oppmøteplikt?

  • Personer som kan være egnet til tjeneste, innkalles til sesjon. De som blir innkalt, plikter å møte, jf. forsvarsloven § 9. På sesjon bestemmer Forsvaret hvem som er skikket til tjeneste
  • Vernepliktige som er skikket til tjeneste, kan innkalles til tjeneste. De som blir innkalt, plikter å møte, jf. forsvarsloven § 19

Hva skjer hvis man ikke oppfyller pliktene sine?

  • Hvis man ikke møter til tjeneste eller forlater et sted hvor man har militær plikt til å være, kan man hentes av militærpolitiet. Hvis man ikke møter til førstegangstjeneste, kan man bare hentes av politiet, jf. lov om politimyndighet i forsvaret § 6
  • Hvis man ikke møter til sesjon, kan man straffes med bot eller fengsel inntil 2 år, jf. forsvarsloven § 66
  • Hvis man ikke møter til tjeneste, kan man straffes med bot, jf. forsvarsloven § 66, eller fengsel inntil 2 år, jf. militær straffelov §§ 34 og 35
  • Hvis man forlater et sted man har militær plikt til å være, kan man straffes med bot eller fengsel inn til 2 år, jf. militær straffelov §§ 34 og 35

Hva er FPVS?

  • Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) har ansvaret for verneplikten, sesjon og innkalling til førstegangstjeneste

For mer informasjon om verneplikt mv.,

se Forsvarets hjemmesider her

Om militære straffesaker

Hva er militære straffesaker?

  • Med militære straffesaker menes overtredelser av militær straffelov

Hva kan straffes etter militær straffelov?

  • Forhold som angår den militære tjenesten, er straffbare etter militær straffelov. Dette kan for eksempel være ulovlig fravær, dvs. å forlate eller ikke møte på det sted man har plikt til å være (§ 34), militærnekting (§ 35), ikke følge ordre (§ 46), være synlig beruset i tjenesten (§ 72) og unnlate å utføre eller overtre en tjenesteplikt (§ 77)
  • Noen av bestemmelsene i militær straffelov gjelder kun når det er krig, blant annet å overgi seg (§ 87), å flykte (§ 88) og plyndring (§ 100 ff.)
  • Brudd på bestemmelse som beskytter personer eller eiendom i en av de fire Geneve-konvensjonene eller de to tilleggsprotokollene til Geneve-konvensjonene, som inneholder krigføringsregler, kan også straffes (§ 108)

Hvem kan straffes for brudd på militær straffelov?

  • Militær straffelov er en egen straffelov som i utgangspunktet gjelder for ansatte og vernepliktige i Forsvaret (§ 9)
  • I krig gjelder militær straffelov også for enhver som gjør tjeneste ved eller følger en avdeling i Forsvaret, krigsfanger og enhver som gjør seg skyldig i visse forbrytelser på krigsskueplass
  • Dessuten kan enhver straffes for brudd på de fire Geneve-konvensjonene og de to tilleggsprotokollene til Geneve-konvensjonene (§ 108)

Hva slags straff kan man få?

  • Ved brudd på militær straffelov kan man straffes til fengsel, arrest eller bøter, men i praksis er det i dag bare fengsel som brukes
  • Ved ulovlig fravær (§ 34) over 12 dager er utgangspunktet betinget fengsel
  • Ved ulovlig fravær (§ 34) erdover 21 dager er utgangspunktet ubetinget fengsel
  • Ved militærnekting (§ 35) straffes man med fengsel i minst 90 dager
  • Ved brudd på krigføringsreglene etter § 108 kan man straffes med fengsel inntil 3 år

Er det noen forskjell mellom militær straffelov og vanlig straffelov?

  • Den vanlige straffeloven gjelder i utgangspunktet for alle som er i Norge, mens den militære straffeloven i utgangspunktet bare gjelder handlinger som angår den militære tjenesten
  • Enkelte handlinger er straffbare etter både vanlig straffelov og militær straffelov, men de har høyere strafferamme i den militære straffeloven. Det betyr at man kan få strengere straff ved å bryte militær straffelov enn vanlig straffelov
  • En militær straffesak behandles som en helt vanlig straffesak i retten. Men det er en krigsadvokat, som tilhører den militære påtalemyndighet, som er aktor i retten
  • Hvis man overtrer den vanlige straffeloven, er det en politiadvokat, som tilhører den ordinære påtalemyndighet og jobber i politiet, som er aktor i retten
  • Ved domstolsbehandlingen av militære straffesaker i krigstid, skal meddommerne være militære, dvs. være ansatt eller vernepliktig i Forsvaret

Rapporter og høringssvar

Årsrapport over militære disiplinær- og straffesaker

Virksomhetsrapporter

Tildelingsbrev

Høringssvar og annet